Varehusoversikt

Din handlevogn

Ditt varehus

Handlevognen er tom

Tilbake til forsiden
Byggtorget

Velg din butikk

For å se sortiment og informasjon om din foretrukne Byggtorget-butikk

Nå vil vi ha store steinheller ute i hagen

Belegningsstein og heller skaper vakre uterom, og vedlikeholdet er minimalt. Store heller er i vinden som aldri før, og gir et eksklusivt uttrykk på uteplassen.

Drømmer du om en pen og lettstelt uteplass, er belegningsstein noe av det beste du kan satse på. Gjøres grunnarbeid og legging riktig, kan uteplassen vare i flere tiår.

Bruksområdene er mange: I innkjørselen, som markterrasse, til stier i hagen og som innramming av blomsterbed. Kantstein er også med på å skape tydelige avgrensninger av de forskjellige sonene i hagen. Se for deg hvor flott det kan bli!

Trendy med steinheller ute

Moderne terrasse med store hvite heller

Bilde: Store, hvite heller blir stadig mer populært på uteplassen, spesielt til moderne funkishus. (FOTO: Asak)

– Vi ser en tydelig trend der folk nå vil ha store steinheller i formatene 50x50, 60x40 og 60x60, i farger som ikke har vært så vanlig i Norge tidligere. Dette gir terrassen et ekstra eksklusivt utseende, forteller Ellen Schumann i Asak Miljøstein.

Byggtorget leverer mange forskjellige typer belegningsstein og heller. De siste årene har også store betongheller blitt et stadig mer populært alternativ til platting eller markterrasse i treverk. Disse får du helt opp i 80x40 cm størrelse, i både farger og utførelse som skaper et eksklusivt uttrykk i uterommet.

Les også: Få minimalt med vedlikehold med belegningsstein

Enkelt å legge steinheller

ASAK Helle Nougat  med en sort metallbenk som detalj i det ene hjørnet

Bilde: Grunnarbeidet for steinheller er det samme som når du legger mindre belegningsstein. (FOTO: Asak)

Det å legge steinheller og belegningsstein er ikke vanskelig – så lenge du ikke slurver med grunnarbeidet:

  1. For gårdsplasser med lett trafikk og hellebelagte uteplasser, skal du grave 10-15 cm ned i jorda og dekke bakken med en fiberduk før du bygger opp tilsvarende med grus. En grovere grusmasse nederst gir mest stabilt resultat, og fiberduken skal forhindre at grusen i bunn forsvinner over tid.
  2. Topplaget legges med fin grus, såkalt maskingrus i størrelse 04-06. Jo grovere masse i bunn, dess mer bærer det.
  3. Når grunnen er fylt med grus, må underlaget komprimeres. Det er en fordel å bruke hoppetusse eller platevibrator for å komprimere grunnlaget skikkelig. Har man ikke tilgang på det, går det også an å bruke plentrommel. Det finnes også utleietjenester der du kan leie det verktøyet og utstyret du trenger.
  4. Fra bærelaget beregner du høyden på hellene eller belegningssteinen, pluss 3-5 cm for laget med settesand (ferdig komprimert). Bruk vater og avrettingsbord for å få settelaget helt jevnt før du starter leggingen. Ikke glem å beregne fall fra husvegg der det er aktuelt. Settelaget bør bestå av knust masse 0-8 mm.
  5. Store heller er viktig å få lagt riktig med én gang, så ikke avrettingslaget blir ujevnt. Det kan være en fordel å vippe første laget på plass ved hjelp av en rettholt eller avrettingsbordet. Deretter vipper du resten av hellene forsiktig ned mens du presser kanten mot hellen som allerede ligger på plass.
  6. Når alle hellene er på plass, må du dunke dem lett på plass. Bruk en kraftig gummihammer eller en tyngre stang o.l som du dunker mot en plankebit, så ikke hellene får merker.
  7. Til slutt må du fuge mellom hellene med fugesand, som skal låse steinene på plass og forhindre ugress. Bruk en stiv kost til å fordele fugesanden diagonalt over hellene, slik at sprekkene fylles helt opp. Bruk gjerne en platevibrator i tillegg hvis du har tilgang på dette.

For en mer detaljert instruks, gå direkte til leverandør:

Bilde 1: Aaltvedt stein Bilde 2: Asak Miljøstein

Inspirasjon til hagerom

Det er fort gjort å tenke at belegningsstein er grå, men det behøver den ikke være. Lunere farger finnes fra flere leverandører, og du kan bruke ulike farger i forskjellige soner, eller legge mønstre med fargespill. Du kan også kombinere bruk av stein og tre. Her er det rom for å være  kreativ!

En av de mest populære variantene er tromlet stein med litt slitte kanter og flater som gir en naturlig og rustikk stil. En belegningsstein med struktur i overflaten gjør omgivelsene litt røffere. Strukturen endres i takt med lysforholdene og gir et levende uttrykk. Det finnes også varianter som gir en strammere og mer moderne stil.

Hvis du ønsker å friske opp innkjørselen, er Herregårdstein fra Asak Miljøstein et populært alternativ. Den leveres i tre ulike varianter: Gråmix, rødmix og brunmix – der hver stein har en blanding av to farger, og setter et rustikt preg på uteplassen. Bestselgeren Rådhus fra Aaltvedt stein eller Multimix 60 fra Multiblokk er tilsvarende alternativer. Hvis du er ute etter mykere linjer, er Aas Rose fra Aas betong verdt å vurdere.

Et annet spennende produkt kommer fra Asak i samarbeid med fargedesigner Dagny Thurmann-Moe og teamet hennes i KOI fargestudio. I 2021 lanserte de belegningsstein i fargene trøffel, rød terrakotta, blek terrakotta og sand.

Visste du forresten at stein sies å gi rundt tre grader høyere temperatur på uteplassen? Etter at sommersola har varmet opp steinene i løpet av dagen, fjerner de noe av råheten i kveldsluften og varmer opp omgivelsene. Enda en god grunn til å kombinere stein og tre i uterommet, med andre ord.

Lett å holde pent

Aaltvedt Rådhus belegningsstein i en nnkjørsel med granittmur på sidene

Bilde: Har du først lagt belegningsstein, kreves det lite vedlikehold av deg. Du kommer langt med å spyle en gang iblant. (Foto: Aaltvedt)

Det er viktig å sørge for nok fugesand til enhver tid, særlig det første året. Dersom det er for lite fugesand kan belegningssteinen få avskalling i kantene, og vann kan trenge ned og føre til setningsskader. Nok fugesand forebygger også ugressvekst.

Ved høytrykksspyling er det viktig å bruke et lavt vanntrykk. I tillegg må man passe på å holde strålen i en lav vinkel (maks 30 grader), og sørge for stor avstand mellom munnstykke og stein. Dersom belegningssteinen blir spylt for hardt, blir overflaten ru og steinen mer mottakelig for smuss og urenheter.

Belegningsstein er laget av betong som blant annet består av kalk, derfor kan man få kalkutfelling på overflaten. På skyggefulle partier kan det bli alge- og grønskedannelse. Begge deler lar seg fikse med kalkfjerner eller grønske- og algefjerner. Det finnes også overflatebehandlinger som skal sørge for å holde steinen ren.